Legg til: person/organisasjon
Logg inn/endre oppføring

Omsorgsmigrasjon for utvikling?

Av Anne Marte Sundnes Skaland
Antall sider: 112
Lenke til fulltekst: http://www.duo.uio.no/publ/iss/2010/106615/Skaland.pdf
Undertittel: - En kritisk analyse av Human Development Report 2009
Utgitt år: 2010
Utgiver: UiO
Dokumenttype: 1
Språk: 76
PDF av «Omsorgsmigrasjon for utvikling?»: Skaland.pdf

Sammendrag:

I denne oppgaven analyserer jeg argumentasjonen i Human Development Report 2009 Overcoming barriers: Human mobility and development (HDR 09). Denne rapporten argumenterer for at migrasjon fører til utvikling både for senderlandene, mottakerlandene og migrantene selv. Søkelyset i oppgaven retter seg mot den argumentasjonen som omhandler kvinnelig migrasjon. Problemstillingen er formulert gjennom følgende spørsmål: Hvordan begrunner HDR 09 at kvinnelig migrasjon fører til utvikling?, hvordan kan HDR 09 plasseres i forhold til relevante debatter? og hvilke forståelser av utvikling kommer til uttrykk i HDR 09?

I starten av oppgaven ser jeg på HDR 09 i forhold til avsender, kontekst og fortolker. Avsenderen er definert som HDR som et helhetlig prosjekt. Konteksten er definert som den historiske debatten om migrasjon og utvikling. Og fortolkeren er definert som mitt sosiologiske utgangspunkt. Videre undersøkes idégrunnlaget for 2009-utgaven av HDR. Her står Martha Nussbaums versjon av kapabilitetstilnærmingen sentralt. I denne delen plasseres HDR 09 i forhold til debattene universalisme versus relativisme, individualisme versus kollektivisme og individers rettigheter versus staters interesser.

Hoveddelen av besvarelsen er strukturert etter to hovedpåstander rapporten fremlegger om kvinnelig migrasjon og utvikling. I analysen av den første "Migrasjon kan frigjøre kvinner fra tradisjonelle roller" søker jeg svar på hvorvidt og på hvilken måte HDR 09 gir empirisk belegg for påstanden. Sentralt i denne sammenhengen står en analyse av begrepet empowerment. Analysen av den andre påstanden "Kvinnelige migranter som jobber med omsorg for barn, muliggjør at lokale mødre kan arbeide ute" følger to spor. I det første kritiserer jeg påstanden i forhold til bestemte målestokker, de fleste hentet fra rapporten selv. I det andre sporet drøfter jeg påstanden opp mot andre perspektiver. De viktigste av disse er Arlie Hochschild og Rhacel Parreñas' teorier om omsorgskjeder.

Gjennom denne analysen har jeg ikke funnet at HDR 09 har belegg for at kvinnelig migrasjon fører til utvikling. Derimot har jeg funnet at rapporten har belegg for at kvinnelig migrasjon gir muligheter for deltakelse i lønnet arbeid for kvinner i sender- og mottakerland. På bakgrunn av dette konkluderer jeg med at HDR 09s eksplisitte definisjon av utvikling ikke står i samsvar med den implisitte utviklingsdefinisjonen, det vil si hvordan rapporten faktisk argumenterer om utvikling.